Om kunstverket

Seilerhytta Oldenborg kjøpt 1915, før foreningen Kristiansunds Seilerforening var formelt stiftet i 1917.

Man kjøpte hytta til Hilmar P. Sunde for kr 8500,-. Inkludert ombygging ble det kr 17 000, dvs nærmere kr 800 000,- i dagens priser. De første formenn måtte personlig ordne med finansieringen av hyttekjøpet. Det ble arrangert ­marked til inntekt for hytta. 4 mål innmark fulgte med, så foreninga kunne selge høy. I tillegg kommer 11 mål utmark. Siste gårdbrukere var Frederik Olaus ­Iversen Oldenborg og Lise Marie Olsdatter Møst. De fisket, dyrket havre, bær og ­poteter og hadde 8 barn, 2 kyr og 10 sauer og flyttet herfra i 1908. I 1920 var det tusen gjester. Under andre verdenskrig brukte tyskerne stedet til ­"pleiehjem" for skadde soldater. Da var det høner og ei ku i fjøset, og kaninoppdrett på Bukkholmen. Bestyrer var Heinz Kraft fra Gdansk. Han hadde et godt forhold til lokalbefolkningen. Stedet ble i 1945 reparert etter krigsslitasjen og husholdersken frk. Holm bodde der. ­Etter noen år overtok stuert Trond Hjeldseth. I 1946 var det malingsdugnad. Høyttaler ble installert. Det ble peisestue og i 1949 ble Damehjemmets piano fraktet til Oldenborg til en fest for 120. Normalt kunne de dekke til middag for 50. Når taffelet ble åpnet, skulle hoffsjefen spørre om det var noe ­Keiseren savnet? Og svaret var: "Den sorte svane", som straks ble båret inn. Det var en glassfigur. Svanemerket gikk igjen på medaljer. Keiseren hadde æres­tittelen "Møstabjørnens Løve og Hildafallets Betvinger" og hadde en praktfullt ­medalje- og gulldekorert livkjole med hvite bukser og admiralshatt til.

I 1973 er det så mye hærverk på Oldenborg at styret søker Frei kommune om å få rive for å bygge nytt. To år seinere blir løsningen en reparasjon for kr. 60 000. Nye vinduer, innvendig panel, ny kai. I 1992 fikk Oldenborg nytt tak, ny kjøkkeninnredning, møbler, flytekai, til 100 000 kr.

Tekst: Odd Williamsen, Nordmøre museum