Om kunstverket

Sjursvika finner du på sørøstspissen av Kristiansunds minste øy, Innlandet. Den første vi vet om som slo seg ned i Sjursvika, var Peder Scher. Han bygde seg et våningshus tidlig på 1700 tallet der Sjursvikveien 40 nå ligger. Gjennom en del omskrivninger, er det fra Peder Scher Sjursvika har fått navnet sitt.

I 1748 bygslet den innvandrende skotske kjøpmannen George Leslie et større grunnstykke i Sjursvika, hvor han fikk satt opp vånegård, sjøbrygge, båtnaust, bårstue og stabbur. Sjøbryggene (nr. 25 og 29) og bårstua (nr. 31) står fortsatt. Dette var starten på næringsvirksomheten i Sjursvika. Leslie trengte boliger til sine arbeidere, og i perioden 1742-1765 ble det bygd 6 mindre vånehus og et par båtnaust. (Nr. 45, 43A, 46, 44). Det sies at innflytterne hadde med seg sine gamle hus da de kom flyttende til Sjursvika. Disse innflytterne kom hovedsakelig fra de ytre delene av Nordmøre. Dermed er nok flere av husene i Sjursvika betydelig eldre enn de angitte byggeårene.

På slutten av 1700-tallet var Sjursvika ferdig utbygd slik den framstår i dag. Senere er flere av de gamle naustene revet. Omkring 1850 ble nåværende Sjursvikveien 42 bygd.

Kristiansund fikk egen bystatus i 1742, og i perioden etter dette blomstret byen. Gammelbyen på Innlandet opplevde stor byggeaktivitet og Hønebukta, østre allmenning, Lossiusgårdområdet, Wasmuthhavna og altså Sjursvika fikk den formen de har i dag. Dessverre ble Wasmuthhavna totalt ødelagt under tyskernes bombing i 1940.

Både de enkelte hus og området som helhet har stor antikvarisk verdi. Området har kvalitet spesielt pga. den samlede helheten i bebyggelsen. De fleste husene er fra midten eller siste halvdel av 1700-tallet. Eksteriørene er godt bevart i tidlig 1800-talls skikkelse. Husenes beliggenhet med langfasaden mot den smale gata med bryggene og naustene på den andre siden, ned mot sjøen, har vært karakteristisk for gamle Kristiansund.

Opp gjennom årene har det vært mye forskjellig næringsvirksomhet i Sjursvika. Fra Leslies klippfiskproduksjon til brennevinsbrenneri. Det har vært hermetikkfabrikk her, båtbyggeri, fiskeproduksjon og mye annet. Siden Sjursvika lå litt isolert, hadde de også eget vertshus her. Det lå i nr. 48, og ryktene sier at det var ganske løssluppent på mange områder.

I dag er Sjursvika en liten og levende idyll med sine hvitmalte trehus, brygger, trivelige hager og allè av gamle trær. Her er det godt le for storm fra sørvest, noe som trolig var en av grunnen til at denne plassen ble bebygd.

Brønnen, omtrent midt i bydelen, er i dag et samlingssted for beboerne. Slå deg ned og ta en pust i bakken før du fortsetter på din Innlandsvandring. Kan hende dukker det opp en sjursviking og slår av en prat. Der står det også et informasjonsskilt.