Om kunstverket

Dalen gård ble etablert som løkkebruk (uten våningshus) for den skotske kjøpmannen Walter Miln på slutten av 1700-talet. Eiendommen het da «Øvre Fosenvågen». Navnet Dalen kommer av «Knudtzondalen» og stammer fra en periode i første halvdel av 1800-talet, da Nicolay H. Knudtzon eide stedet og brukte den som lystgård (sommerresidens).

På Dalen gård er det i dag seks bygninger som er bygd til ulik tid på 1700- og 1800-tallet. Tunet er utformet som et rekketun, og den store lystgårdhagen ligger i enden av rekken, vest for hovedbygningen.

Hovedbygningen ble trolig bygd på 1700-tallet, men stod et annet sted fram til Nicolay H. Knudtzon kjøpte både bygningen og eiendommen Øvre Fosenvågen på auksjon etter Walter Miln sin død. På starten av 1800-talet fikk Knudtzon flyttet og satt opp igjen bygningen på sin nye lystgård i Knudtzondalen. Hovedbygningen er avlang i to etasjer med loft over.

I andre etasje av hovedbygningen er det en sal med i alt 17 svært verdifulle veggmalerier fra 1700-tallet. Maleriene viser både profane og sakrale motiv hentet fra religion, etikk, astronomi og kunst, med tekster på dansk og engelsk. Kunstneren er ukjent. Maleriene er montert som fyllinger i fyllingspanel på alle fire veggene. Under fyllingspanelet er det en lav brystning av malt, horisontalt glattpanel med halvstaff brystningslist. I trappegangen er det montert fyllingspaneler som trolig kommer fra den gamle kirka, og satt opp igjen her på slutten av 1800-tallet. Flere bygningsdeler fra den gamle kirka finnes montert i rom på loftet.

I første etasje er interiøret for det meste modernisert, men det er ikke undersøkt hva som kan ligge bevart bak de moderne overflatene. Bygningen er et godt bevart eksempel på et dobbeltrommet midtgangshus.

Låven ble trolig bygd på slutten av 1700-tallet, men den er i de eldste branntakstene omtalt som «fæehus», og var mye mindre i størrelse enn i dag. Den er bygd ut i flere etapper. Den siste utbyggingen var mot vest, noe som trolig ble gjort i siste halvdel av 1800-tallet.

Melkekjelleren ble bygd av Walter Miln omkring 1770. Kjelleren er av murt naturstein med hvelving av teglstein. Øst for selve melkekjelleren er det et åpent rom som blant annet har vært brukt til tørking av klær. Over kjellerrommet og tørkeplassen er det bygd en etasje i tre. Her har det vært rullebod. Etasjen i tre er trolig bygd på slutten av 1800-tallet.

Lekestua er et lite og sjarmerende hus som ble bygd på slutten av 1800-tallet og er rikt dekorert med bygningsdetaljer hentet fra gamle Kristiansund kirke (1725-1883). (Kirken ble solgt for riving i 1884 til tre bønder, blant annet Glærum på Dalen gård).

Frauhuset har en spennende historie. Før offentlig renovasjon kom i orden i Kristiansund, var det bybøndene som tok seg av tømming av utedoene i byen. Avfallet ble lagret i dette huset før det senare ble brukt som gjødsel. Frauhuset på Dalen ble trolig bygd på slutten av 1800-talet, men da med et spondekt saltak lagt rett ned på murene. Huset ble så trolig ombygd på stedet, eller flyttet og bygd opp igjen i større format i 1914.

Smia er av brannmessige årsaker plassert lengst unna hovedbygningen som avslutning av rekketunet mot øst. Alderen på smia er usikker da den ikke er skildret i branntakstprotokollene før 1921. Esse og skorstein ble fjernet fra bygningen like etter krigen.

Hagen er en viktig del av lystgårdsanlegget. Rester av en allé som førte opp til tunet fra sørvest er synlig. De andre trærne i hagen er i hovedsak ask, lind og hestekastanje, trolig plantet i 1870-1880 åra. Vi vet at det har vært en urtehage her tidlig på 1800-talet, men ingen synlige spor av blomster eller andre planter finnes i dag.

Dalen Gård er vedtaksfredet av Riksantikvaren og eies i dag av Kristiansund kommune. Dalen Gård Venneforening har en driftsavtale med kommunen.