Om kunstverket

Opprinnelig var dette en husmannsplass kalt Davisvikja etter en husmann som het David. Han vet vi lite om i dag, men det skal ha stått igjen et eldre hus fra 1700-tallet etter han som skal være delvis innbygd i dagens våningshus.

Augustinius Bastianson With bodde opprinnelig på garden Nordre Bjerkestrand, litt lenger sørvest i området. Han og kona var imidlertid barnløse og solgte derfor gården i 1880, men beholdt likevel «Indre Vika» som Viken gard ble kalt på den tida. Det var han som bygde de bygningene vi ser i dag. Her drev han også landhandel og sagbruk en tid. Vektlodda og protokollen hans er fremdeles å finne på garden, og stolen hans står i stua. Han hadde orgel i sørstua.

Gunnar Eikrem kom hjem fra Amerika og kjøpte garden i 1901 av Augustinius With for kr. 5 500. Selgeren tok unna ei gammel løe og kårhuset han hadde påbygd i vestre enden av huset og bodde der til sin død i 1918. Gunnar var interessert i planter og trær, og i skogen bak huset vokser det forskjellige arter som ikke er så vanlig på våre kanter (noe av dette visstnok importert).

Gunnar Eikrem (1869) var gift med Maren Ingebrigtsdotter Flatsetøy (1873) og fikk tre barn, Gjertrud (1901), Dorthea (1903) og Nils (1914). Nils tok over garden i 1942.

Gunnar hadde lært seg til møbelsnekker av halvbroren Lars Eikrem, og i dagligstua står et vakkert møblement i dragestil som han har laget. Maren var en flink veverske og datteren Dorthea en flink syerske. Gunnar Eikrem døde i 1938 og kona i 1965. Sønnen Nils fikk skjøte på garden i 1942 og døde i 1985, ugift.

Frei kommune vedtok å kjøpe garden i 1986 og området er regulert til museums- og friluftsområde (pr. 2021).

Våningshuset ble oppført i 1880, og senere ombygd rundt 1914. Huset har empirevindu med enkel omramming. Inngangsdøra er med fin portal med kanelerte sidegerikter. Hele huset er fult utstyrt med innbo som for det meste skriver seg fra tida rundt århundreskiftet. Nesten alle rom er utstyrt med malmovner og tildels etasjeovner.

Garden var et kombinasjonsbruk som er typisk for store deler av kysten vår, der fiskerbonden livnærte seg av landbruk og "småsjyn" som det kaltes. Dyrkajorda på garden var om lag 35 mål, og utmarka var på 100 mål.

Den åpne motorbåten "Eikja" fra 1915 var en av de første motorbåtene i Frei. Motoren var av merket "Eagle." Båten står nå i Milnbrygga hos Nordmøre Museum. I naustet stod også en geitbåt som dessverre ble knust da deler av taket ramlet ned. Restene av denne, en stavn og noen bord, er å finne på Nordmøre Museum. Naustet var til nedfalls og ble revet i 1993, det var opprinnelig på 9 x 5.5 m av stavverk, med tak tekket med teglstein produsert på Frei.

Nytt naust ble bygd av elever og lærere ved Frei ungdomsskole som brukte Viken gard som alternativ opplæringsarena gjennom hele 1990-tallet. Disse gjorde også mye arbeid med oppussing av våningshuset.
Løa og fjøsen rommet en buskap på 4-5 voksne kyr, hest, høns og gris. Løa ble bygd omlag 1880, og senere påbygd i 1937.

Saga ble opprinnelig drevet av vannkraft, men senere ble det installert en "Trygg-motor" som også var drivkraft for alle maskiner i huset. Bygningen har delvis har vært nyttet til korntresking og materiallager. Verkstedet i vestenden av første etasje inneholder dreiebenk, høvelbenk og svært mye eldre håndverktøy.

Sponveggen på snekkerverkstedet ble restaurert i forbindelse med miljøuka på Frei i juni 2001. Spontekking er et gammelt handverk, og spon var vanlig tekkemateriale her til lands utover 1800-tallet. Det var værvegger, som regel vegger som ligger mot vest eller sørvest som fikk sponkledning. Vegger tekket med spon/flis beskytter hus mot regn og snø.