Om kunstverket

Gravkapellet er utformet etter tegninger av arkitekt Rivertz i 1921, og ble innvidd 15. oktober 1928 av biskop Johan Nikolai Støren. Gravkapellet sto nesten ubrukt i lang tid etter at det ble innvidd.

I et avisinnlegg ble det kommentert på følgende måte: "Overalt ellers i landet er det alminnelig å benytte gravkapellet ved begravelser, men i Kristiansund synes den gamle skikk at begravelser skal foregå fra hjemmet, å være så inngrodd at den vanskelig kan rokkes".

Ytterveggene er bygd i fuget upusset naturstein hentet fra Klubba.

Det var den gang mye diskusjon om beliggenheten. Penger til oppførelsen fantes. Kapellet skal være finansiert av midler fra Kristiansunds Ølsamlag, og etter innvielsen hadde konsul Edvard Werring og kone gitt penger til glassmalerier. Det skulle imidlertid gå mange år før glassmaleriene kom på plass. Orgel og klokker ble gitt som en gave av Smørfabrikken Goma i 1929.

Ti år senere fikk kapellet krematorium som relativt nylig også er restaurert med alt nytt.

Under krigen var det tyskerne som kontrollerte kapellet, og det ble da brukt til både våpenlager og matlager.

I 1953 ble taket senket og man fikk elektrisk oppvarming. Fram til 1955 ble kapellet brukt som interimskirke. På 1970-tallet fikk kapellet kjølerom og nytt orgel.

Den første tiden var altså kapellet sparsomt utsmykket. Det skulle gå hele 26 år før gaven fra konsul Werring og kone fikk anledning til å pryde kapellet. Det var Per Vigeland som fikk oppdraget å lage de flotte glassmaleriene, og i 1954 sto de ferdig. Per Vigeland tegnet også 2 smijernslysestaker og alteret. Lysekronen skal stamme fra 1733, og sto i sin tid i kirken på torvet. Det bør også nevnes at det i forbindelse med en ny oppussing av kapellet midt på 1980-tallet ble gitt et teppe laget av Gunvor Hals, Molde.