Om kunstverket

I tidligere tider fantes en god del hester i Kristiansund. I ethvert patrisierhjem hadde de både en og to hester stående på stallen. Enkelte melgrossister holdt også hest eller var medeier i hest, for å transportere mel til bakerne i byen. Etter hvert gikk denne transporten over til privat erverv, som til daglig kaltes vognmenn. Det var flere kjente vogn¬menn i byen, blant andre: Solbjør, Møllerop, Rakstang, Wisløf, Thomsen, Schalde og ikke å forglemme Broder Olsen.

En murermester ved navn Dørge hadde en stor brukshest som het Goliat. Den ble brukt til å kjøre murstein og andre materialer omkring i byen fra hans lager i Langveien ved Helsinghaugen.

Mange mente også at anekdoten om Kristiansundshesten skrev seg fra seilskutetiden. Når førstereisguttene med sterk hjemlengsel spurte om det var langt igjen, svarte de eldre at de måtte vente til de fikk peiling på hesten. Det de mente var selvsagt Stemshesten som var den første landmerke for hvor en skulle søke inn til byen, enten det var Fuggelleia eller Griphølen.

Uansett hvordan man velger å vinkle historien bak Kristiansundshesten, hersker det ingen tvil om at denne skulpturen er spesielt populær blant barna, som elsker å sitte på Durbans vakre kunstverk.

Det var, for øvrig, latinskolelærer Henrik Greve som var pådriver for å få anlagt Nerparken i 1868 - 1869, og plassen ved Langveien der Kristiansundshesten ligger og hviler, har derfor fått navnet Greves plass.

Kristiansund Byselskap brukte midler fra O. H. Sannes og hustrus gave til byens utsmykning. I tillegg benyttet de en gave til samme formål gitt av frk. Hilda Werring - søster til Caroline Knudtzon. Det som manglet etter at disse gavene var brukt, tok Byselskapet av sin egen kasse.