Rastarkalv, bautasteiner over Egil Ullserk

(1977)

Om kunstverket

Etter initiativ av Ole Jullum fikk Egil Ullserk sin bauta allerede i 1878. I mange år sto den ytterst på Freineset, men i følge Snorre sto det opprinnelig tre bautasteiner på Egil Ullserks grav, og på begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor gjort vedtak om å samle de tre bautasteinene. I 1975 var dette arbeidet ferdig og minneparken på Freihaugen (Freidaberget) hadde endelig fått den form den var tiltenkt. I midten står den opprinnelige bautasteinen fra Freineset. De to andre er hentet fra Bolga og Endreset. Rundt bautasteinene er det laget en forhøyning med rullestein hentet fra en av kongsgårdene på Bjerkestrand. Som en kuriositet bør det nevnes at halvparten av en av de opprinnelige bautasteinene i dag utgjør det nederste trinnet opp til den gamle kirkegården.

En storslått og høytidelig markering og avduking av minnesmerket fant sted en junidag i 1977.

De tre bautasteinene er, som nevnt, reist til minne om bonden og krigeren Egil Ullserk. Egil Ullserk var mannen Håkon den Gode Adelsteinfostre rådførte seg med da han oppholdt seg på Frei når han fikk høre at Eirikssønnene var på vei med en stor hær. Overmakten virket stor, men da Håkon den Gode vurderte å dra til Trønedelag for å samle en større hær, sa Erik Ullserk: "Eg var med i nokre slag med kong Harald, far Dykkar. Han slost stundom med meir folk og stndom med mindre; han hadde jamnan siger. Aldri høyrde eg han spurde venene sine om slik råd, konge, av di vi tykkjer vi har ein djerv hovding, og De skal få fylgje av oss."

Og slik ble det. Slaget sto på Rastarkalv i år 955, og Håkon den Gode seiret etter at Egil Ullserk hadde narret Eirikssønnene med en krigslist. Eirikssønnene rømte, men Egil Ullserk falt og mange med han.

"Slaget på Rastarkalv" er satt opp som historisk spel med bautasteinene på Rastarkalv som kulisse og første gang spelet ble satt opp der var i 1996 og settes opp fortsatt annet hvert år, senest 2019.

Relaterte artikler